
















Mens vinterdepresjonene pakker seg godt rundt alle sammen og lager tårer og diverse, diverse i livene våre, tenkte jeg å få ut litt sinne ved å skrive ned ting som irriterer meg. HAYAAA!
- Hva er greia med å selge julemarsipan og julebrus allerede i oktober? Jeg synes jula skal vare fra 1. desember til 3. januar. Godt mulig at gamle fru Hansen liker å meske seg med julemarsipan (til en forandring fra kamferdropsene, mener jeg) og danse rundt i butikken til julemusikk allerede to måneder før adventsstjerna kommer opp i vinduene, men jeg liker det IKKE.
- "Oi, den toppen var veldig fin!" "Heheh, neeei, den er såå stygg! Herregud, blir så flau av å bruke den, nei, huff. Den er stygg. Ikke ljug til meg." Hallo, dumb head, når folk gir deg et kompliment... Si takk, og ferdig med det. Hvis du er litt ekstra crazy, kan du jo til og med gi et kompliment tilbake. Hvis toppen er så stygg, hvorfor bruker du den da?
- Folk som "hater" Britney fordi hun lager dårlig musikk. Hey, du kjenner ikke dama, og det at hun ikke lager musikk DU liker, er ikke grunn nok til å hate henne. Jeg liker ikke Turbonegro, got the point? (Ikke det at jeg digger Britney heller, men ja, du skjønner. For du er så smart♥ )
- Homosapiens som driter i skolen. Det er ikke kult å stryke. Amen.
- Du vet de gangene du går rundt med venner av annen etnisk bakgrunn? Som blir henrykt over å treffe noen som snakker samme språk som dem? Akkurat i det vennen din finner det for godt å switche fra norsk til arabisk på to sekunder. Og der står du, da. Midt mellom disse utlendingene. Du er helnorsk og skjønner ikke svensk engang, ja, da er det lett å skulle prøve å tolke "مزايا طبيعية في حجمها مع رئيسها ، والجولة على النحو". Snakk norsk når det er nordmenn til stede, for pokker. Snakk gjerne morsmålet ditt når du sitter på bussen og jeg overhører samtalene dine, men når jeg står i midten av det hele og ser ut som et stort spørsmålstegn, da er norsk tingen.
- Still klokka en halvtime forover - folk som haster seg til bussen hver eneste dag er noe av det mest irriterende jeg vet. Ikke fordi de som person irriterer meg, men fordi jeg selv blir så flau hvis jeg må løpe mens alle bussens passasjerer sitter og stirrer meg i senk. Jeg mente det med klokka! For ditt eget beste, sweet heart.
- De dagene, ukene og månedene alle lærerne på død og liv må gi oss prøver, innleveringer og fremføringer på èn og samme tid. Hey, jeg prøver (så godt jeg kan) å ha et liv utenom skolen også.
- Når verdens beste menneske (altså mamma) ser noe hun har gruelig lyst på, men ikke kjøper det fordi hun ikke vil bruke penger på seg selv. Fuck u.
- De gangene godeste Marie har latt alle leksene vente til søndag, og på søndag kveld sitter med fem innleveringer eller større oppgaver å gjøre til mandag. Hei, mitt navn er Marie Skippertak G****** Latsabb P********.
Dette ble et langt innlegg. Hva irriterer du deg over? Forresten... Ikke ta hele innlegget like seriøst. 
Jeg blir lissom litt sånn!







Til min store overraskelse var ikke gårsdagen (søndag, veitdu!) kjedelig! Maria, Thor Ingar, Tommy, Marius og jeg tok turen til Lillestrøm for å se 2012. Kos at det ikke var fler billetter på NOEN aktuelle filmer, da. Så vi fant oss til rette på Peppes. Servitøren vår må ha følt seg passe... latterliggjort?
Søte servitøren: Og heeer er menyene!
Marie: Takk for deeet!
Ikke min skyld at Torsdag kveld fra Nydalen har festet seg!
Søte servitøren: Og du skal ha en Peppis til dessert?
Marius: Ja, men kan du fjerne de... jordbærgreiene?
Søte servitøren: J...jordbærgreiene?
Marius: Jaaa, den sauuuusen... eller... bare glem det. heheh.
Den servitøren var rett og slett så pen at hun drepte alle hjernecellene til Marius, for da hun kom tilbake senere og han skulle betale så ble det:
Marius: Ja, altså... to Peppis og...
Søte servitøren: Jaa... Du kan ikke bare regne ut alt og så kommer jeg tilbake senere?
Men servitøren kom jo aldri, og Tommy ble utålmodig. Etterhvert kom hun gående forbi bordet vårt, og jeg fant det for godt å si "SMACK THAT ASS!" det hørtes ikke så høyt ut da jeg tenkte det inne i hodet mitt. Senere tok vi en minikonsert med Akons slager Smack that, all on the floor! Smack that, give me some more! Ja, du veit....
Liker du Peppes eller Dolly Dimples best? 
Litt sånn outfitbilder og sånn, ikke verst.
Et av de programmene som pryder TV-skjermen fredags kveld, er Beat for beat. Det programmet hvor det er to lag, to kjendiser på hvert lag, en pianist, ett band og vår alles kjære Ivar Dyrhaug som programleder. Forøvrig et program jeg forbinder med allsang, fredagskos og god mat. Inntil i dag. I ettermiddag så jeg reprisen fra i går, av ren kjedsomhet. Da merket jeg at kinnene mine blusset opp i øyeblikkene hvor kjendisene èn etter èn för opp fra krakkene da de kunne sangene. Jeg ble så utroolig flau! I det øyeblikket hvor hjernene til disse b-kjendisene bare "Åh! Denne kan jeg! La meg stå her og synge til en slager fra 70-tallet! Og jaaa! La meg ta noen fjollete dansetrinn og gi Ivar noen flørtende blikk!", AKKURAT i det øyeblikket, blir kinnene mine gjort om til to solmodne tomater. Jeg blir så utroolig flau på deres vegne.
Også når Ivar finner det for godt å klemme og nusse og kose på deltakerne. Det svir så dypt inne i meg. Pedobear is commin'.
Men for all del. Mr. Dyrhaug virker som en ålreit kar, han! Men han trenger ikke omfavne gjestene som om det var det kjæreste han eide.
AMEN.
Ser du på Beat for beat?

Hvis du har vært syk i ei hel uke, ligget med feber, hoste, snørr og så videre, og så videre, så vet du hvordan jeg følte meg da jeg våknet i dag, omtrent virusfri! Men det var èn feil. Jeg så ut som et fugleskremsel og følte at jeg luktet som guttene i klassen etter gymmen i 9ende. Nam. Derfor bestemte jeg meg for å ha en liten spadag med... damdamdam... ingen ringere enn.... MEG SELV!
Og ettersom dette er en herlig årstid med mye sykdom (og enda mer i år, ettersom the swine fluuuu tar over Norge) tenkte jeg å dele mine erfaringer med hjemmelaget peeling og ansiktsmaske med deg, ettersom du sikkert trenger en oppkvikker etter en runde med forkjølelse eller influensa.
Da setter vi i gang!
Du trenger:
1: Peeling: Bland havlt om halvt honning og havremel eller en annen grov meltype. Du trenger IKKE mye, en spiseskje eller to av hver holder i massevis. Det ser ut som avføring, men det funker.
2: Ansiktsmaske: Ta eggehviten fra ett egg, pisk det hvitt og smør den i ansiktet. Ha på i ca. sju minutter, før du fjerner med lunkent vann. Den her er faktisk min favoritt, det er utrooolig deilig.
3: Leppepeeling: Bland en dråpe olje (matolje) med en t-skje sukker (det skal være mer sukker enn olje!) og ta det på leppene. Masser så leppene med blandingen i 30 sekunder - ett minutt, før du fjerner det med vann.
4: Leppepomade: Honning. Smør på leppene etter leppepeelingen.
Leppepeelingen fungerer utrolig bra, og leppene er som en babyrumpe etterpå, men jeg synes blandingen med sukker og olje kan bli i overkant søt, så noen ganger bare "gnisser" jeg på leppene med en klut dyppet i varmt vann. Fungerer like bra!
Det er en grunn til at filnavnet er "pent.JPG"
Før og etter.
Jeg liker at den eneste forskjellen man ser, er at jeg smiler på det ene bildet.
Hvis du i tillegg vil gjøre noe fint for føttene dine, kan du bade dem i varmt vann og grønnsåpe. HAHAHA, dette innlegg ble et eneste stort reklame-for-produkter-som-burde-finnes-men-som-ikke-finnes-som-du-må-lage-selv, føler jeg. Det hørtes mye bedre ut i hodet mitt!
Jeg hater føtter!
Hater du også føtter? :D


I've got the fluuuu.
Yesda! Hodet sprenger snart og jeg vil snart kunne tørke bort smeltet hjernemasse rundt øynene og ørene. Og hvis jeg er så heldig at jeg overlever dette helvette, kan vi jo bare håpe på at sagene som jobber for harde livet i halsen min finner seg en annen hals å sage i, og at jeg får tilbake stemmen en vakker dag.
Ønsk meg god bedring.
Heidi har laget headeren min.











Tenkte kanskje jeg kunne blogge litt i kveld! Dette har vært en spesiell søndag, om jeg må få si det selv! For det første har jeg giddet å sminke og kle på meg. Det skjer ikke hver søndag, for å si det sånn. For det andre har vi spist middag på gatekjøkken! Det vil si; vi tok med gatekjøkkenmat hjem. Og det tror jeg faktisk aldri har skjedd. Sånn ellers har jeg blitt ferdig med å rydde og ommøblere rommet mitt, og det har jeg ikke brukt mer enn tre uker på. Og så har jeg klippet meg, da! Relativt kort.
I går fikk jeg besøk av troppen min. Og det var jo superkoselig helt til det endte med raserianfall og diverse. Skravla gikk (mildt sagt) og vi spiste pizza og koste oss. Hvis du lurte. Føler virkelig at bloggfaktoren min er lav fortiden. Skriver som en drita femåring uten den minst skriveferdighet. Hallelujah.
Gjestene. Maria, Ingeborg, Marius, Henrik og Mischa. liker'e.
Siden det var så fint bilde, måtte Tommy nesten få alene. Kjekkas<3
Men dere er sikkert kjempespente på å se hvordan håret ble. Dessverre for dere har jeg ikke så veldig bra bilde, men uansett!
Før:
Etter: 











I hele dag har jeg hatt en slags bloggfeber (i tillegg til vonde bihuler) og ligget på sofaen og kviet meg for å begynne å blogge igjen etter to uker med en delvis ubevisst pause fra bloggen. Jeg føler ikke at jeg kan begynne å blogge nå uten å oppsummere de to ukene som har gått, så jeg begynner med å informere dere om de siste tretten dagene, så kanskje jeg kommer med hyppigere oppdateringer i tiden som kommer.
Siden sist har jeg...
... fått en rekke karakterer, deriblant en 6er jeg er veldig stolt av. 
... vært på årets TV-aksjon på Enebakk ungdomsskole, sammen med Maria, Ingeborg, Celina, Frøydis, Henrik, Marius og Thor Ingar. Tommel opp.
... overrasket Casandra sammen med en hel gjeng herlige mennesker på bursdagen hennes! 
Og så har jeg vært hos Benedicte og Mischa i helga!
Benedicte har forresten en søtsøt hund.
Sånn! Da har vi fått oppklaring i hva som har skjedd, og jeg ser frem til nye måneder med dritbra blogging fra min side. Eller ikke.
Have a nice day, folks.
Har du også vondt i bihulene?























Ingeborg har vært her i dag, og det var utrolig koselig, ettersom jeg ikke har sett henne på veldig lenge. På kvelden dro jeg til Silje, men før det, tok mamma og jeg turen innom McDonald's.
Og helt ærlig. Det må være det mest crappy stedet jeg kan spise. Det kalles en restaurant, men jeg aner ikke hvem idiot som kom på å kalle det det. Jeg ser feite menn i alt for trange dresser rulle inn,om kapp med småbarnsmødrene som elsker restaurantene, for der får de avslastning mens burger'n steiker og barna leker i lekeland.
Selvfølgelig ble jeg ekstra stolt da mamma parkerte omtrent tre meter fra døra. Ikke bare skal vi spise rent fett, men vi orker ikke gå mer enn tre meter før vi svelger erkefienden til Fedon Lindberg og Grethe Roede. Og jeg mener det, de skulle solgt usynlighetskapper der. Ingen vil vel bli gjenkjent på McDonald's. Hva tenker folk om deg? Oi, det der er en gjenganger. eller Wow, stor milkshake og double cheese whooper, ja. Men greia er jo at de som eventuelt ser deg traskende rundt med de røde brettene fylt med usunne brugere, usunne kaker og til og med usunn salat (!!), har jo på en måte been there, done that. Men likevel, det er utrolig pinlig, og jeg forsikrer dere om at det er veldig, veldig lenge siden jeg spaserte inn på en av disse restaurantene.
Neste gang tror jeg faktisk jeg skal late som jeg kommer fra mattilsynet.
Spiser du ofte på McDonald's?


Dagen i dag har vært en fin dag! Jeg har vært på kino med Maria. Vi så Jenta som lekte med ilden. Og hva skal jeg si? Den anbefales. Men du bør ha sett Menn som hater kvinner før du ser denne, synes jeg. Men uansett, bra film! Veldig skvettefilm, selv for sånne tøffe tog som meg. Jeg var nesten mer redd for at det skrøpelige vesenet som satt ved Marias høyre hånd, skulle dø av hjerteinfarkt. Hun hadde rundet sine 80 og så ut som et skrukketroll, og jeg er sikker på at hun syntes at noen av filmens sexscener var undøvendige.
Og så synes jeg du skal se for deg en gutt med rødblondt hår løpe bortover Lillestrøms gater. Han skal til å krysse gata da det skjer noe utrolig! Høyrelinsa flyr i saktefilm ut av øyet hans (den datt hvert fall ned på kinnet, da). Han stopper fortomlet opp mitt i veien, bilene tuter høyt og dramatisk rundt ham, han ser bare en tåkete dus av billys, før han tar opp linsa, bestemmer seg for å være litt gæren, og kaster den på bakken. Tøff som han er, fortsetter han å løpe, og noen minutter senere møter han meg på bussterminalen. Litt forsinket grunnet flyvende linser, men ellers tipptopp!
Forresten! Hvis du er interessert i å følge med på 365-prosjektet mitt (selvfølgelig har du det, dumt spørsmål), trykk her!

Nå var dere heldige altså! En hel bildekollasj med bare meg! Legg merke til at jeg faktisk har
Gårsdagen i bilder!
Henriette og jeg stod opp i ti-tiden og dette møtte oss:
Da vi kom ned på kjøkkenet, så vi i en usedvanlig sunn kokebok, hvor de fleste avbildede rettene så ut som avføring eller oppkast. Bortsett fra pannekakene, som så ut som flattbrød. Nysgjerrige som vi var, måtte vi sjekke ut disse pannekakene. Ble de seendes ut som flattbrød, og smakte de godt? To sentrale spørsmål oppe i hodene våre. Flattbrødpannekakene så sånn ut:
Vi fant ut at det ikke var annet å gjøre enn å mekke disse pannekakene, så vi fant frem inngrediensene som var nevnt i oppskriften:
Ettersom oppskriften virket i overkant sunn for småjentene (Henriette og meg) fra Akershus, så "har me juka litt", og tilført litt sukker til denne sunnhetsbomben:
Da ble det røre, så hadde vi røra i panna, og pannakaka ble stekt, tro det eller ei!
Jeg var i mitt kunstneriske hjørne, så jeg brant inn en H (For Henriette) og en M (jeg heter MMMarie)...
... og lagde ei hjertepannekake.
Som du ser, ble ikke pannekakene flattbrød, så hypotesen var altså feil. Men selv om de hverken så ut som flattbrød eller smakte som stekt mel, så vi likevel ikke helt fornøyde ut, 
før denne herligheten kom på bordet.
Da ble vi glade!
Og ettersom alle profesjonelle flattbrødpannekakerbakere tar bilder ved hjelp av selvutløser av seg selv etter måltidet, gjorde vi nettopp det!
Resten av dagene var vi så oppfinnsomme at vi ikke gjorde annet enn å ta bilder, lufte hunden og synge falskt til gamle sanger. I sju-tida gjorde vi noe revolusjonerende og lagde middag! Mens jeg skrev en M (fortsatt for Marie) i rømmen...
... skar Henriette opp agurk, flink, søt og go' som hun er!
Til slutt så middagsbordet sånn ut:
Og mesterkokkene så sånn ut:
Etter den nydelige middagen fant vi ut at vi skulle ofre morgendagen(altså i dag) til å lage en musikkvideo, og jammen meg gjorde vi ikke det også! Den får dere kanskje se etterpå, hvis dere er heldige. :)
Har du smakt Naanbrød?